|
Fra overfarten -
Karibia:
Dag 1
Søndag 20 November 2005.
Mannskap om bord nå er Rolf F.Hansen, Eli L.Lund, Ulf
Dreyer og Kristian Simonsen.
I dag gikk starten av ARC 2005 det var mange båter til
start og trangt over startstreken. Vi er et utrenet
mannskap og holdt oss langt bak samtidig som vi hadde en
innføring i heising av seil. Dette gjorde at vi var en
av de siste over startstreken, men vi hadde en fin
seilas i lite vind fra N de første timene. Plutselig
forandret vinden retning 180 grader og det ble stor sjø
og vind opp i 35 knop. Dette var overraskende på oss og
de fleste slik at vi fikk vasket oss grundig fra topp
til tå. Båten ble litt ommøblert , men vi klarte oss bra
i de timene som fulgte. Mange båter rapporterte om
skader og noen måtte returnere til Las Palmas. Ulf har
måtte mate krabbene i de store bølgene som fulgte.
Natten ble blandet og vi fikk vind opp til 35 knop igjen
med for mye seilføring holdt vi en fart på over 10 knop.
Resten av natten ble rolig og det var mange lanterner å
se i mørket.
Dag 2
Mandag 21 November 2005
Mannskapet er litt redusert etter gårsdagen, dagen går
til tørk av båt og klær. Det er en del Norske båter å
høre på VHF Blå, Stormsvalen, Fatuhiva er også fra
Bergen. Det ble en rolig dag. Vi seiler i litt feil
retning og går litt for motor av og til.
Dag 3
Tirsdag 22 November 2005
Lite vind og vi prøver oss på den nye genakeren og vårt
nye paraseil. Litt lite vind gjør det litt bråkete og vi
bytter til genoa og storseil. Været er bra og vi seiler
litt sydover, det er meldt veldig dårlig vær vest for
oss så det er ikke så gale å gå sydover heller.
Temperaturen begynner å stige og vi har 22 grader om
natten og 26 grader om dagen. Vi har problemer med
frysen så vi må spise litt kjøtt før vi begynner å fiske
samtidig som vi hører på radio at andre engelske båter
har fått fisk. Men vi nyter Eli sine hjemmelagede
kjøttkaker til lunsj og middag. Vi hører at en del båter
går for motor til Cap Verde øyene for å fylle er
drivstoff, men vi rusler av gårde.
Dag 4
Onsdag 23 November 2005
Det har vært en rolig varm dag med svært varierende
vindforhold. Vi har fått trent oss på å sette genaker
opp og ned alt etter som vinden blåser. I blant har vi
vært heldig å fått båten opp i 6 knop eller har det
stort sett vært veldig rolig. Det er veldig frustrerende
å seile eller heller prøve å seile når seilene slår og
smeller hele tiden.
Kristian har badet bak på hekken og fått seg en
saltvanns vask, noe andre båter også har gjort.
Det har vært så rolig vær at vi har hatt nærkontakt med
flere båter som har gått for motor, det er morsomt å
prate over rekken med andre båter, de er alle bekymret
for det rolige været her og uværet i vest. På grunn av
kraftig uvær vest for oss går de fleste båtene langs
Afrika kysten og dagens tips er å gå til 20 grader N og
19 grader w før vi setter kursen vestover.
I går natt meldte en båt om mistenkelig atferd av en
mørklagt båt som satte søkelys på de, man er litt redd
for pirater her, men det er trolig bare noen fiskere. Vi
har i alle fall fått melding fra ARC kontoret om å
utløse nødpeilesenderen om vi skulle bli bordet av
fremmede, samtidig som vi har fått et telefon nummer i å
ringe i England. Dette har ført til at flere båter
seiler i lag i natt. En gruppe på 3 norske båter Blå,
Stormsvalen og Nessety er blitt kalt The Norwegian
convoy og flere utenlandske båter har fulgt de. Vi går
for motor ved siden av Fatuhiva som vi har vært i
nærheten av i hele dag. Nå har i fått besøk av den
norske båten Hurra! som er et par med 3 barn ombord, det
er alltid litt tryggere å være flere, da slipper vi
trolig et besøk av eventuelle pirater.
Dag 5
Torsdag 24 November 2005
Natten til i dag har vært en fin seilas opp til 9 knop.
Dagen har vært roligere med mer sjø og mindre vind noe
som slår og bråker. I morges hev vi ut fiske snørene for
første gang på turen, og 1-2 timer etter fikk vi 2
tunfisk på den ene ca 10kg og den andre ca 9 kg. Dette
ble moro, men altfor mye fisk. Kristian og Ulf laget
fine koteletter av fisken og vi fikk gitt vekk en pose
med tunfisk til Hurra! Fatuhiva skulle også få en
fiskemiddag eller 2 av oss , men fikk nok med egne
problemer.
Fatuhiva opplevde et alvorlig uhell og fikk røket
forstaget sitt. Bjarne Lilleaas klatret flere ganger opp
i masten og klarte det utrolige å få rulleseilet ned på
dekket. Heldigvis hadde han med seg viere og verktøy og
klarte å fikse forstaget. De klarte også få heist opp
det nye forstaget med rulleprofil uten å ødelegge det.
Nå seiler de bak oss, dette var det ikke mange som kunne
gjort etter dem. Gratuler !!!
Kristian laget en nydelig tunfisk middag i dag, den var
virkelig god. Under middagen fikk vi besøk av 2 Sterna,
som betyr terne, det vil si 2 terner, trolig unge
makrellterner, de spiste gladelig tunfisk som vi kastet
til dem.
Uværet fortsetter i vest og vi holder kursen sydover
utenfor kysten av Mauritania.
Dag 6
Fredag 25 November 2005
I natt fikk vi en frisk seilas som ble vel frisk på
morgensiden. Vi seilte 240 til 250 grader sydvest, dette
var en behagelig seilas. I 7 tiden før solen øket vinden
og vi fik 30, 34, 36 og opp til 39,9 knopp vind. Vi
hadde full genoe og seilte 10 -11 knopp over grunn, og
enda raskere i surfene. Til slutt måtte vi reve, og
seilte fortsatt fort for litt genoa duk.
Vinden varte i ca 1,5 timer og roet seg da til under 30
knopp. Båten går veldig fint i mye vind, men er desto
tregere når det løyer til 10 - 15 knop.
Båten er ekstra tung nå, med mye vann, ekstra diesel og
mye mat og utstyr.
Resten av dagen har gått rolig for seg med behagelig
seilas på 5 til 7 knop.
Det blir veldig fort mørkt her ca kl 1830, og solen står
ikke opp før ca 0730, så det er en lang mørketid.
Duogeneratoren som vi har produsere strøm, den virker
ved at den henger ut bak på hekken og en propell går
rundt i vann, i surfen i morges så målte vi opp til 17
amp. ladning, ellers så gir den oss 4 til 7 amp. Hvis vi
sparer veldig mye får vi faktisk inn mer strøm på
batteriet enn vi bruker.
Kursen vi fører er nå rett nord for Cap Verde, og en del
båter skal inn der.
Passaten lar vente på seg og det er ingen passat i det
hele tatt. Ellers blir vi godt oppdatert på Orkanen
Delta som ser ut til å bevege seg NØ.
Lørdag 26 November
2005
Det har vært en rolig natt og dag og vi har ikke fått så
stor fremdrift 130 NM. Det var mer moro i går morges
hvor Rolf og Ulf lekte Kap Horn seglere i store hvite
bølger og vind i 35 knop. Det ble en dag med jibbing og
prøving og feiling med seil, men det ble ingen fart
heller. Vi er litt langt øst og skulle gjerne vært
lenger vest. Dette har vi tapt en del på.
Ellers pratet vi med Blå, Stormsvalen, Fatuhiva, Hurra!
på VHF. Vi pratet også med vårer venner, Gerry Griffin i
Saoirse og Aqilla fra Gibraltar.
Passaten lar forsatt vente på seg og noen sier at vi i
dag er kommet 1/4 del av veien, og det etter 6 dager.
Dag 7
Søndag 27 November 2005
Nå har vi vært på sjøen en uke, og vi kunne feire det
med den fineste dagen på turen. Det var et nydelig vær
og fin seilevind, selv om litt lite vind for oss. I dag
har vi seilt for genaker og storseil hele dagen. Rolf og
Eli satte seilet alene i soloppgangen mens de andre sov.
Det gikk veldig bra kun med oss to. Vi seilte Paraseilet
på kvelden, men vinden ble for svak og vi startet motor
mot Cap Verde.
Det er flokker med flygefisk som letter rundt båten, og
disse er hvite og farget og ser ut som små fugleflokker.
En knall blå og rund fisk hoppet opp i luften etter dem.
Fiskesnørret ble hevet uti og rett etter fikk vi napp,
det gikk litt for fort for seil, så etter en stund
mistet vi den. Litt etter bet en ny Gullmakrell, dorado,
på kroken og opp fikk vi en nydelig gullfarget fisk på
2,5 kg. Det ble en kjempe god søndagsmiddag i
solnedgangen under paraseilet. Det er litt dyreliv rundt
båten, vi ser en skillpadde nå og da, og stormsvaler
flyr stadig rundt båten. Vi har sett noen delfiner på
nattestid og en flokk med grindhval har vært og hilste
på oss.
Siden vi er kommet litt lenger vest har vi mange båter
på vhf radio, men mange båter har ssb radio og kan
snakke sammen over hele turen, det kan dessverre ikke
vi.
Dag 8
Mandag 28 November 2005
Nattevakten var rolig og varm og det var første gang vi
satt i kortebukse på nattevakten. På grunn av mye
motorbruk hadde vi bestemt oss til å dra inn til Cape
Verde for et "pitstopp" for å fylle mer diesel. Vi fikk
følge med Hurra!, Fatuhiva og Blå. Det var spennende å
se fjellene dukke opp over skyene på en vakker morgen
vakt. Havnen i Porto Grande Bay på Mindelo var spennende
og det samme var innsjekkingen, vi gikk fra kontor til
kontor med pass og skipspapirer og ble behørig stemplet
inn og ut, det er bra for sysselsetning på disse fattige
øyene. På kaien ble vi møtt av boat boys som hjalp til
med å finne frem i byen og førte oss til de rette
kontorene det var mer nyttig enn vi først hadde trodd.
Her fikk vi kjøpt gjesteflagget for øyene og fikk hengt
det opp i masten. Det var blitt sterkt forenklet siden
2002, men tok sin tid.
På den lokale yacht klubben traff vi mange andre
seilere, blant annet Coconut som er en ARC-båt fra
Norge, og Medusa og Agape pluss noen flere norske båter.
Over alt ble vi spurt om hva som skjer i Norge når det
er så mange norske båter på tur, og en engelsk ARC båt
mente vi burde snakke engelsk på vhf så de kunne følge
med på hva vi snakker om. Det var flere båter i havnen
som fikk avmønstret mannskap, de hadde ombestemt seg og
de ville ikke være med hele veien over havet til
Karibien, og her kunne de få fly hjem.
Været har vært blandet og en annen ARC båt Oystercather
XXV en helt ny båt på 72 fot hadde seilt mer vest som
flere av de større regattabåtene, og fått knekket masten
og lå nå i havnen med en del skader, men heldigvis var
mannskapet hele. De hadde litt av en jobb med å fjerne
stagene som var 24 mm rod, stålrør.
Den tropiske stormen Delta skulle treffe Kanariøyene i
dag, og nå er vi glad vi ikke ligger lenger nord og blir
truffet av den.
Etter en hyggelig bytur drar vi av gårde og setter
kursen rett vest, det skal vist gå bra i følge ryktene
så vi for bare håpe.
Dag 9
Tirsdag 29 November 2005
Natten er beksvart her, det er ingen måne for tiden.
Himmel og hav går i ett og det er ingen horisont å hvile
øynene på.
Lyden av bølgene som suser rundt båten er det eneste som
viser at vi er til.
Vi seiler i 7-8 og 9 knopp inn i mørket og da er det
litt nifst å høre om en båt foran oss som ble truffet av
hval, det kom blod i vannet og de andre hvalene angrep
båten, men det hadde vist gått bra med båt og de om
bord. En annen båt , Blonde Moment, meldte at en hval
hadde ødelagt duogenen som de hadde for strømproduksjon.
Duogene henger kun noen cm fra båten. På Cape Verde
fortalte en norsk båt at de hadde blitt truffet av hval
3 ganger. Så det er litt utrolig at man kan treffe en
hval midt ute på havet. I dag hadde vi 1.999 nm igjen
til St.Lucia.
Vi har også ringt hjem til Chris og gratulert han med
sin 30 års dag i dag.
Ellers er det mye vind og vi seiler fort, men noe i sikk
sakk mot målet.
Ellers er alt vel ombord.
Dag 10
Onsdag 30 November 2005
Dagen begynte med en nødmelding fra en annen ARC båt,
båt nr 166 Caliso, den tok inn vann og kjølen var løs.
Vi satte kursen mot den, og det hadde mange andre båter
også gjort. En annen seiler frem til havaristen og lå
ved dem mens en lastebåt ble sendt for å plukke opp
besetningen. I løpet av ettermiddagen ble de plukket opp
og båten ble forlatt med lys på, de ville prøve å redde
den siden. Dette var en Sweden yacht 42, visstnok helt
ny.
Vi nådde aldri frem tilhavaristen, men hørte all
redningsarbeidet på vhf.
Dette tok det meste av dagen og vi var glad vi ikke
hadde hatt noen skader i det hele tatt.
Hvalene fortsetter med å dukke opp foran eller bak
seilbåter og Blå fikk seg en overraskelse da 1 hval
dukket fra dypet et par meter fra båten, de hadde ikke
sett noe på forhånd. ARC har sendt melding om mye hval i
området vårt.
Dag 11
Torsdag 1 Desember 2005
Drivreimen på motoren hadde løsnet i dag så Rolf måtte
begynne dagen med å stramme opp reimen. Etter det falt
sjakkelen av på duogen, intet stort problem. Senere når
Rolf skulle ta en jibb alene snurret genoaen rundt
forstaget og det ble en lang kamp på fordekket for å få
ut floken. Da oppdaget Rolf at en av spileposene på
storseilet var begynt å løsne. Mens vi kjempet med
forseilet hadde fiskesnøret hengt seg rundt propell
eller ror så vi kappet linen og håper på det beste.
Ellers så seiler vi kjempe elendig uten noe særlig
fremdrift, men maten som Eli lager er kjempegod og det
for være en trøst.
Vi har nå 1650 nm igjen og det ser ut til å ta sin tid.
Dag 12
Fredag 12 November 2005
Dunk dunk i duogen, noe mer i stykker tenkte vi først
etter gårsdagen reparasjoner. Stor var overraskelsen da
vi så en stor fisk på 2 meter ligge rett oppi duogen.
Først rodde vi det var en sulten hai, men brystfinnene
og halefinnen var like fargerike som noen neon blå kule
svømmeføtter. Den lå lenge og red på bølgene bak båten
og finnen stakk av og til opp av vannet.
Når den kom nærmere kunne det se ut som om det var en
sverdfisk./blue
Marlin?) Det var dagens lille glede i et endeløst blått
hav hvor vi nå blir mer og mer ensomme og ser ikke
lenger noen båter som dukker opp i horisonten.
Vi har hele 1579 nm igjen og det tar sin tid med vår
fart. Sterna har i dag seilt 7 000 nm siden den forlot
fabrikken og det blir noen turer i hjemme i Byfjorden.
Vi får håper den holder samme distansen et par ganger
til.
Dag 13
Lørdag 3 Desember 2005
Det er ikke mye som tyder på julerush og kav her vi
seiler midt i Atlanteren. Været er nå strålende med litt
lite vind , men praktfullt hav og sol. Vi så en Tropic
Bird i dag, nydelig fugl som trives på havet, det var
verre med silkehegren som fløy rundt båten men ikke
turte lande. Den har en usikker fremtid. Vi har dag
seilt halvveis fra Las Palmas til St. Lucia og har nå
1477 nm igjen. Den raskeste båten Leopard of Londen, et
stort imponerende monster, er allerede kommet i mål i
dag. Men her er det et nydelig på hav og vi har tatt det
med ro. Dagens seilføring har vært genaker med blanding
av opp og ned med storseil.
Dag 14
Søndag 4 Desember 2005
I dag er det 2 uker siden startet fra Las Palmas og det
føles som en evighet siden vi var der. Dagen i dag er
som dagen i går like rolig og pen.
Paraseilet har vært brukt i hele dag, satte det i morgen
lysningen og tok det ned på ettermiddagen da vinden ble
litt urolig. Så her er intet mer å berette for denne
dagen.
Dag 15
Mandag 5 Desember 2005
Dette var en nydelig dag med genakerseiling fra morgen
til kveld. De siste
3 dagene har vært som en ferie med behagelig seiling,
varmt og godt. Etter at genakeren er satt om morgenen
plukker vi flyvefisk fra dekket, disse stakkers fiskene
lander på båten om natten og så ligger de der omkommet
og til ingen nytte, vi har ikke prøvd å spise dem. På så
rolige dager blir det god tid til Eli sine gode
måltider, det er utrolig hva hun finner ut av.
Siden vi enda ikke har åpnet noe hermetikkbokser har vi
mange bokser som må spises senere når vi engang kommer
frem, eller kanskje før - vi har da enda 8 til 10 dager
igjen. Det er fortsatt frosset kjøtt i frysen og den
frosne kjøttdeigen vi kjøpte i Las Palmas gir gode
kjøttkaker til middager i flere dager fremover.
Dag 16
Tirsdag 6 Desember 2005
Natten var vindfull og stødig. Morgen kom og vi skulle
sette genaker, men vi sjekket værmeldingen først i dag.
Det lønnet seg det var lovet opp til 25 knopp vind. Vi
lot genoaen stå og like etter kom vinden. En kraftig
regnbyge med squell opp til 35 knopp dukket plutselig
opp bak oss og mørkla hele himmelen. Ulf og Kristian
dusjet og vasket seg i regnet og var plutselig blitt så
rene som de ikke hadde vært på flere uker. Selv båten
koste seg i en skikkelig ferskvannskyll. Vinden holdt
det gående og det ble en bumpete vei i dag. Dessverre
mistet vi vhf kontakt med en Canadisk båt som vi har
seilt på synsavstand med i et par dager. Båten het Azzar
og eieren het Claude og det var moro å prate med ham
litt hver dag, selv om han ikke seilte ARC.
I dag klokken 1655 var vi like langt fra Cape Verde som
til St.Lucia , 1088 mil begge veier dvs. nå er vi midt i
Atlanteren.
Dette hadde vi tenkt å feire med litt sjampagne, men
sjøen altfor grov til at vi ville åpne de edle dråper,
så den får vente til det blir litt roligere tider.
Dag 17
Onsdag 7 Desember 2005
Endelig har vi fått god trim i båten, det blåser friskt
og litt stor sjø.
Sterna ser ut til å like seg i 25 knops vind og litt fra
siden. Vi har nå revet storseil og revet genoa og vi er
stadig oppe i 8,5 knopp over grunn.
I dag passerte vi 45 graden og vi skrudde klokken
tilbake 1 time, det er 3. gang vi retter klokken om bord
etter hvert som vi seiler vestover. Månen er begynt å
vokse og den er nå oppe til 2400 UTC det er utrolig mye
bedre på nattevakt i månelys enn stummende mørke uten
horisont.
Dette blir et av våre allerbeste utseilte distanser på 1
døgn.
Dag 18
Torsdag 8 Desember 2005
Passatvind eller tradevind som det heter skal være fin å
seile i har vi hørt. Vi har hatt flere dager med turbo
tradevind som kommer opp i over 30 knop. Det blir liksom
ingen ro over seilasen med bølger over 3 meter samtidig
som de dusjer oss i cocpiten. Den enest som sover godt
og lenge er Ulf, han kan sove hvor som helst og når som
helst. Eli lager fortsatt varmet brød til frokost,
pannekaker til lunsj og steker kjøttdeig til middag, vi
andre skjønner ikke hvordan det er mulig. Kristian har
ønsket seg litt vind og det har han fått i store
mengder. Værmeldingene fremover er mer vind så vi for se
hva dagene bringer. Det er stor sjø så vi har ikke
fisket noe, og ønsker heller ikke å få en fisk ombord i
denne sjøen.
Hva vi skal med dyrinnkjøpte genaker og paraseil når vi
går for 2 rev i storseil og en liten genoa, det vet vi
ikke. Håper å kunne cruise mellom øyene.
Det er nå 750 nm til St.Lucia, faktisk er det nærmer til
Surinam og Fransk Guiana i Sør- Amerika.
Dag 19
Fredag 9 Desember 2005
Natten var lys og seilasen var fin. Eli og Rolf gikk på
vakt til midnatt og etter 30 minutter kom en mørk sky
bak oss og plutselig var vinden opp i 39 knop, som er
sterk kuling, og regnet kom. Det var over på 10
minutter, men så kom en ny squalls og det ble samme
sterke kulingen igjen. Slik fortsatte det i 3 timer og
vi hadde et fela styr med å få revet rullegenoaen.
Dagen fortsatte med mye vind og vi hadde stiv kuling og
av og til sterk kuling resten dagen. Dette gjør i alle
fall at vi kommer fremover og det er en fordel. Båten
vår liker helst 25 til 30 knop, stiv kuling , da går
båten veldig fint selv om det humper litt under dekk for
dessverre øker bølgene sammen med vinden. Ut på kvelden
gikk vinden ned i liten kuling og det ble en rolig
kveldseilas.
Dag 20
Lørdag 10 Desember 2005
Dette var dagen vi trodde i skulle være i mål. Det ble
det ikke, vi har flere dager igjen å seile. Natten var
urolig med lite vind og stor sjø, det gjør det alltid
rotete på sjøen.
Ut på dagen seilte vi genaker i stor sjø og Rolf måtte
håndstyre båten i balanse mellom bølger og vind, det
gikk unna en stund. Fiskesnøret hang ute og dermed beit
en fisk på, det passet ikke helt å få fisk på kroken i
bølger og god fart. Kristian fikk tatt inn fisken etter
en stund og det var en fin Wahoo på over meteren, den
ser ut som en barracuda. Vinden gav seg ikke og vi måtte
ta ned genaker for å slappe litt av og få gjort klar
fisken. Den kom ned med litt arbeid. Fisken var en
utmerket middag laget av Kristian og Ulf.
Det er ikke mange lastebåter vi ser over havet , mens vi
holdt på å få inn fisken og seilte genaker kom det en
mot oss. Heldigvis rettet den kursen sin og passerte
like ved oss.
Det ble en pen solnedgang til middagen og med øl til
maten, det er det ikke ofte vi har funnet ro til.
Dag 21
Søndag 11 Desember 2005
Fin dag, fin seilas for genaker hele dagen er vel det å
si om denne dagen.
Mange båter er kommet i mål i dag og i går så vi er noen
sinkere. Til middag ble det resten av wahoo marinert i
lime og med friske tomater, tomatene har holdt seg
veldig bra.
Vi har igjen kontakt med Fatuhiva og prater med de på
vhf og det er alltid hyggelig å høre på den blide
stemmen til Bjarne.
Havsuler 2 stk ungfugler kom på besøk i dag, klarte ikke
å artsbestemme dem, men håper å se flere og helst voksne
utfargede.
En flokk med delfiner kom også på besøk og lekte bak
båten , stilig å se de ride i bølgen bak oss. Det var en
helt annen art enn de vi pleier å få besøk av.
Dag 22
Mandag 12 Desember 2005
Nå er det siste dagen på sjøen og vi kommer til land i
morgen tidlig. Det er rart med det, vi har lengtet mange
ganger til land med en stol og et bord som står i ro og
nå mens det nærmer seg er det litt pussig at det haster
ikke så veldig lenger.
I skrivende stund er klokken 04.00 UTC , kl 0100
skipstid, kl 00 00 St.
Lucia tid og kl 0500 hjemme i Bergen tirsdag morgen.
Vi passere 60 graden og retter klokken snart til St.
Lucia tid.
I dag har vi seilt for storseil og tapt litt til
Fatuhiva som ligger litt forand oss, men vi tar det med
ro det vil være mørkt hvis vi rasker på.
Månen er nesten full og oppe trolig opp nesten hele
natten i natt og det gjør det koseligere på nattevakt. Å
kunne få sove en hel natt i strekk står høyt på
ønskelisten når man bli purret etter 3,5 timers søvn.
Rolf har stort sett sovet kun 3 - 4 timer hver dag uten
å følt seg noe trøtt av den grunn, merkelig.
Den siste frosne svinefileen ble spist til middag i dag,
vi har hatt frossen kjøtt og fersk fisk slik at vi ikke
har rørt noe av hermetikken vi har ombord, utenom
fruktcoctails til dessert. Kjøttet ble levert
vakeumpakket og frosset og har holdt seg slik i
fryse/kjøleboksen vår i 23 dager, det er helt utrolig.
Vannet har vi spart på , vi hadde 600 liter vann i
tankene og har 250 liter igjen så vi har brukt 350 liter
på 22 dager, ganske bra. Drikkevannet har vi på
plastflasker og vi har mange flasker igjen.
Saltvannpumpen på byssen hjelper å holde vannforbruket
nede, vi skyller og vasker i saltvann.
Dag 23
Tirsdag 13 Desember 2005
Natten gikk Eli og Rolf på vakt ved midnatt kl 00 og
dette skulle bli siste nattevakt på lenge håper vi. Vi
seilte for storseil siden vinden var rett bak oss og vi
seilte i ca 7 knop en behagelig rytme. Rundt oss hadde
sett 3 andre lanterne i mørke, merkelig å kunne se flere
båter på vei til samme øy og som dro fra samme øy til
samme klokkesett som oss for 23 dager siden.
Kl 0430 skipstid så vi et lys til barbord som vi lenge
trodde var en båt, men det var landet på St. Lucia som
hadde dukket opp i mørke. Kl 0530 dukket lys opp fra
Martiniqe, den franske øyen nord for St. Lucia. Fatuhiva
var rett forrand oss og kalte opp mållinjen så nå var vi
nærmere land enn på veldig lenge, Målbåten ligger ute
hele døgnet rundt siden båter kommer i mål både dag og
natt. Vi kom i mål bak Fatuhiva, men forrand 2 andre
båter, den ene kun 50 meter bak oss. Dagslyset kom
akkurat i det vi kom i mål slik at vi kunne se landet og
innseilingen til marinaen. Når vi gikk inn kanalen til
Rodney Bay så vi mange kongeterner, småfuglene på land
og hørte hanene gale mens vi nærmet oss bryggen. Klokken
var ikke 6 enda lokal tid og når vi kom til bryggen vår
var det en velkomstkomité på kaien, Fatuhiva, Blå,
Hurra, Nessety, Blue Marlin samt dem fra ARC med
fruktkurv og en flaske rom samt en rompunch som smakte
godt når vi endelig var i land. Det var svært
overraskende å se så mange mennesker møte opp en
grytidlig morgen for å ønske andre velkommen. Vi ble
sittende i Fatuhiva og tok knekken på 2 flasker rom og
masse frukt, det var utrolig godt å komme til kai og se
solen komme opp over tretoppene.
Det kom en del båter etter oss de neste dagene og det
var moro å møte opp på Sedna når de kom, da var det
mange norske fjes å se på kaien.
De neste dagene gikk med til å vende seg til landlivet.
Vi var 20 båter i vår gruppe, gruppe C, så vi var sikker
på å komme på siste plass, men vi kom på 15 plass som må
være bra for noen makelige seilere som oss.
Etter å ha snakket med de andre båtene var det vist bare
oss som ikke spiste hermetikk, men hadde varm lunsj og
ferskt kjøtt, fisk og grønnsaker hver dag.
Kristian hadde til og med lagt på seg 3 kg på overfaren,
mens andre båter sa de hadde tatt av på turen.
Det ble sagt av dem som hadde seilt over Atlanteren 20
ganger at dette var den verste overfarten. Muligens var
det orkanene nord for oss som laget bølger på tvers av
de som kom med vind retningen. Det gjorde overfarten
meget urolig.
|
