|
I Karibia
Mystique
7. - 13. januar 2006
Vi hadde en kort tur fra Bequia til naboøyen Mystique.
Her lå vi godt i en bøye, det er 30 bøyer her og alle må
ligge i bøyer her for å spare korallene for ankere.
Etter en snorkletur kunne vi lett bekrefte at bøyer er
bra for å bevare korallene og fiskelivet. Klart vann og
mye fisk. Skulle vi bare innom øyen for en snarvisitt,
men vi ble i 7 dager.
Øyen er privat og har ca 80 hus (store eiendommer) hvor
de virkelig rike og berømte kan bo i fred. Halvparten av
husene kunne man leie, vi fikk en nydelig katalog over
eiendommene. Har man 200 000 kr kan man få en fin uke
her, men da er butler og tjener staben inkl. prisen. Øya
var utrolig fredelig og vi kunne føle oss trygge uten å
tenke på alle tyveriene fra båter og alle ranene som har
rammet andre seilere vi har snakket med på St.Lucia,
St.Vincent og på Bequia. Her er det spesielle åpne biler
og noen vanlige biler, men ingen råkjøring. Skilpaddene
og øglene løper stadig i veien og på de store fine
markene. Hele øya er som et merkelig kongedømme hvor
kongen (Mystique company )styrer over sitt fredelige
imperium. Her kommer ingen båter med med mer enn 25
mennesker og de besøkende er kun noen fredelige seilere.
Fuglelivet er bra, med eget observatorium inne i
magrovsumpen hvor vi kunne studere fuglelivet i ro og
mak. Det er nok mest fugler under trekket, men vi så da
noen nye arter for oss.
En dag fikk vi samlet en hel del norske båter for en
middag på øyen. Det ble servert en utmerket middag på
Firefly restaurant med Sterna, Sedna, Fatuhiva, Hurra!
og Nordavind. Det ble en hyggelig kveld som vi avsluttet
på den berømte Basils Bar. Her var vi flere kvelder og
nøt en drink, middag og utsikten til båtene. Baren er
kjent for sitt besøk av en del super kjendiser, men vi
kjente ingen og ingen kjente oss. Mick Jagger, David
Bowie, Bryan Adams og Tommy Hilfiger er blant noen av
gjesten som også har hus her.
Øya hadde eget ridesenter, dykkesenter og
fugleobservatorium så her kunne vi vært lenge. Fredag
den 13 dro vi videre.
Fredag 13. januar
2006
Dagen begynte med pent vær og vi
skulle seile til Canouan. Vi lettet anker på Mystique og
kom oss av gårde, og ikke før var vi kommet utpå så kom
det en kraftig regnbyge og mye vind. Det blåste godt i
den dårlige sikten og vi lurte på om det hadde vært best
å holde seg i ro på fredag den 13!!
Etter noen timer lettet regnet og
vi kunne se oss omkring og fikk se noen andre båter som
seilte opp og ned Karibien. "Vannvara" hadde seilt rett
før oss og de lå for anker i Charlesown Bay på Canouan.
De hadde også lurt på om fredag den 13. var rette dagen
å seile på, siden det ble så mye regn og dårlig sikt.
Her kastet vi også anker, vi sjekket ankeret og mente vi
skulle ligge bra. Det gjorde vi, en nabobåt sa at vinden
hadde skiftet retning nettene før og var opp i 35 knop,
så vi burde holde ankervakt så vi ikke rente inn i han
om natten. Så ble gjort, vi dreide rundt, men vinden var
ikke så sterk og vi traff heldigvis ingen.
Dagen etter fortsatte vi mot Union
Island, seilt i pent vær forbi Mayreau og Tobago Cays,
rundt Union Island og til Clifton på Union Island. Her
lå vi i le bak revet, fortøyd i en heller miserabel
bøye. Den hold heldigvis i 2 dager, men vi dro før det
blåste opp. Etterpå fikk vi høre at flere båter hadde
slitt fra de elendige bøyene. På Union Island traff vi
igjen "Fatuhiva", "Nordavind" og "Sedna". Dagen etter
kom "Blå" og "Stormsvalen". Union Island var veldig
"lokal", ikke noe preg av turisme som på mange øyer
lenger nord. Vi gikk en lang og varm tur rundt øyen og
traff et norsk ektepar som hadde tatt pappa- permisjonen
på øyen. De ble nok litt overrasket over å finne så
mange norske seilbåter på øyen. Også her gikk det norske
ferger, gamle "Komandøren" var i full drift.
Mandag 16.
januar setter vi igjen seil og får en kort, fin
seilas over Hillsborough på Carricou. Denne øyen
tilhører Grenada, så her er det full innsjekking hos
Imigrasion og hos tollvesenet. Vi hadde tatt en tidlig
utsjekk fra Union Island og Grenadinene på flypassen
samme morgen. Etter innsjekk lettet vi anker og dro til
Sandy Island for å snorkle, orkanene hadde ødelagt
nesten hele revet, men det var fortsatt godt med fisk på
de få plassen som det var litt koraller igjen. Her kunne
vi ikke ligge for natten så vi dro til en større bukt
som heter Tyrell Bay. Her lå det godt med båter, men det
var nesten ingen charterbåter, men nesten bare
langturbåter og et var en stor forandring fra andre
bukter som vi hadde ankret i. Vi lå her en natt sammen
med "Fatuhiva". Ulf fikk et godt tilbud på diabetes cola
og slo til på det, det tok litt tid å venne seg til å
drikke dette vannet med litt cola smak.
Tirdag 18.
januar dro vi over til Grenada, det ble en fin
dag med seilas helt ned til St. George. På veien seilte
vi over en undervannsvulkan, men den holdt seg heldigvis
i ro når vi passerte. Vi hørte "Blå" på VHF bak oss, de
hadde en geolog ombord, så de seilte uten for Kick`em
Jenny som vulkanen heter. På Grenada seilte vi til
st.George som er hovedstaden på Grenada. Her skulle det
være 2 marinaer. Det var bare en, den andre var
utslettet av orkanen Ivan. Her fikk vi ligge i en
marina, den første på over 3 uker.
Det var godt å ligge på et sted
med strøm og vann i mengder, en luksus vi ikke kan sløse
med når vi ligger for anker. Vi fikk ligge her i 5
dager, da skulle det bli fiskekonkurranse her og mange
sportsfiskere var ventet inn fra hele Karibien.
På Grenada er det mange
båtutstyrsforetninger og her fikk vi endelig kjøpt en
lengre ankerkjetting på 70 meter, det hadde vi prøvd på
i lang lang tid og i mange land.
På Grenada tok vi en rund tur i en
minibuss sammen med "Fatuhiva". Her besøkte vi
muskatfabrikken, produksjonen var ikke som før Ivan da
Grenada var den nest største eksportør av muskat i
verden. Mange trær var ødelagt.
Fabrikasjonen var som i gamle
dager, mye håndarbeid. Besøkte også en liten mini
sjokolade fabrikk, mye godt håndverk gir en god mørk
sjokolade med 71 % kakao. Orkanen Ivan hadde gjort store
skader på naturen og på bygninger, 80% av husene, små og
store hadde fått revet takene av. Mange var allerede
reparert, men de største kirkene etc var fortsatt uten
tak. Ivan ødela også en hel rekke seilbåter som lå i
opplag på en orkan "sikker " øy.
Lørdag dro vi rundt øyen til
Pricly Bay, har lå vi for anker til 26 Januar.
Det var litt urolig sjø og mye
vind i bukten. Men ankeret, et CQR anker holdt godt i
både bølger og vind på 25 knop. Her lå også "Fatuhiva",
"Sedna", "Stormsvalen" og "Blå". De 3 sistnevnte
benyttet anledningen til å ta båtene på land for
bunnsmøring og vedlikehold. Dette var siste plassen vi
møtte noen av båtene vi hadde truffet så mange ganger
siden Las Palmas. "Blå" og "Sedna" skulle hjem,
"Stormvalen" til Panama. "Sterna" og "Fatuhiva" til
Trinidad eller Tobago.
Torsdag 26.
januar ettermiddag dro vi til Tobago eller
Trinidad. Vinden ville avgjøre hvor vi kom. Først gikk
det fint mot Tobago, men ut på natten dreiet vinden og
vi bestemte oss for Trinidad, det ble litt sikk sakk
seiling. Natten var vindfull med mange squell med
kraftig vind og mye regn.
Ingen trivelig overfart.
Fredag morgen kom vi til Trinidad.
Ved innseiligen fikk vi se en stor mantarokke, eller
djevelrokke som fulgte båten en liten stund. Den var
imponerende stor. Ved innseilingen i sundet ved
Scotmanns bay kunne vi nyte den flotte regnskogen og se
det imponerende fuglelivet rundt oss. Etter en lang
innsjekkingen i Chaguramas på Trinidad & Tobago som
landet heter fikk vi plass i en super fin marina, Crews
Inn, med svømmebasseng og avisen levert om bord hver
morgenen. Fuglelivet var imponerende, hundrevis av
gribber svever over marinaen, masse rovfugler og andre
fine fugler. Hver kveld flyr det masse amazon pappegøyer
over båten på vei til nattekvisten som er en liten
bambusskog på andre siden av veien. Ved soloppgang
våkner de og vi mens de flyr bråkete tilbake til dagens
matauke.
Søndag 12. februar: Rolf fyller 50!!!
Tobago og Trinidad med familien Moore på besøk
Mandag den
13. februar kom Bianca, Sergei, Milene og Samuel
med fly fra London. De skulle være med oss på en 3
ukers seilferie. Det ble et varmt gjensyn med familien
og etter en tax tur til båten, som lå for anker i
Scarborough. Barna fant seg fort til rette siden de har
seilt med oss 2 ganger før i Middelhavet. Morgenen
etter satte vi seil til Store Bay på sydvest-siden av
Tobago. Etter en fin, frisk seilas kastet vi anker og
kunne ta dingy til stranden for å bade, til barnas store
glede.
Pigeon point er nydelig friområde
med vannsport og fine strender, her ble vi flere dager .
Rolf leiet en 6 seters Suzuki som
vi dro rundt på øyen med. Vi klarer å komme rundt øyen
på en dag og fikk se mye. Veiene er ikke særlig gode,
trange og med store huller som får bilen til å riste
fælt. Vi leiet bilen for en uke og fikk sett en del av
Tobago.
Rolf, Sergei og Bjarne fra "Fatuhiva"
tok en tur opp til en demning i fjellene for å se seg
litt omkring. Det var en dårlig anleggsvei, men naturen
var storslagen og det ble fotografert mange nye fugler
bl.a Mot-Mot . Nydelige fugler!
Dro en dag til Little Tobago med
glassbåt på øyen som skulle ha mye fine fugler, men vi
så ikke så mange, Red Billed Tropicalbird er den mest
berømte på øyen.
Med glassbunn fikk båten vi se
verdens største hjernekorall, som i følge bøkene her og
guidene, er over hundre år?? På den Little Goat Island
snorklet vi litt og fikk se koraller og fisk, men ikke
noe imponerende.
Den 27.
februar etter en biltur over fjellet kom vi til
Scarborough og fikk se barnas karneval på Tobago. De
hadde imponerende kostymer og det ble tatt mye bilder og
film. Milene fant masse kostyme deler som falt av de
dansene barna og de voksne, hun fikk samlet en del som
hun tok med hjem.
1 mars
kl 0400 seilte vi i mørke tilbake til Trinidad. Fin
seilas med rett slør til Trinidad. Nå kunne vi få
fisket litt igjen og fikk 3 små tunfisk som ble til en
nydelig middag. En større fisk beit over snøret, kanskje
en Baracuda eller lignende?
Tilbake på Trinidad og Crews Inn og
trygt i havn igjen etter en 10 timers seilas. Nå fikk
vi inn Internett i båten og dermed kunne vi lytte til
NRK radio og tv, det var som å være hjemme. Aviser som
BT og BA gjør at nå er oppdatert på det som skjer hjemme
i Bergen.
6. mars
dro vi med den store katamaran-fergen til bake til
Tobago hvor vi bodde 1 natt på hotell Hilton en fin
luksus avslutning på 3 uforglemmelige uker. Det var
trist å si farvel til barna, men de kommer vel igjen.
Karibien, april til juli
I Påsken hadde vi et hyggelig besøk
av Natalie og Knut Arnesen. De kom med fly fra Bergen
og til Tobago og videre til Trinidad. Knut har seilt
med Sterna 2 somrer i Middelhavet og var med på
jomfruturen over Biscaya.
Vi tilbrakte et par dager på
Trinidad før vi satte vi waypoint Tobago vår favorittøy
i Kariben.
Vi ankret opp i Scotland Bay og dro
om natten til Tobago. En normalt fredelig tur ble litt
mer utfordrende enn ventet. Vi gikk som vanlig for
motor langs land mot strøm og vind. Plutselig blinket
det i lykter foran oss, vi så ingen, men viste at det
var drivgarn-fiskere. Vi satte kursen 90 grader og
ventet å komme unne, men den gang ei. Rett i et garn og
rundt propellen og ror. Store bølger gjorde det
vanskelig å få løs. Etter et par timer ble vi enige med
fiskerne å kutte garnet. Med garn i propellen måtte vi
nå seile til Tobago i kraftig motvind og strøm, det ble
en lang natt og dag med vind mot oss. Turen tok 24
timer mot normalt 12 timer.
På Tobago gikk dagene med til
bading og nyting av strandlivet og påfølgende gode
middager. I påsken er det berømte geiteløpet som er den
store folkefesten på Tobago, og vi var der som ivrige
tilskuere.. Her løper geitene i bånd med en jockey og
dette er seriøse saker med tv, radio og store mengder
folk.
Tiden går fort og mannskapet
mønstret av med siste natten på hotell.
Samme dag får vi får nye gjester om
bord. Hilde, Marius, Johan og lille Jacob Schønberg.
De ble med på en spontan tur tilbake til Trinidad, der
hadde de seilt før på egen kjøl. Det ble en flott seilas
tilbake til Trinidad.
Det ble noen hyggelige dager om
bord. Vi reiste opp på Asa Wright en tidligere
kaffeplantasje å så på fuglelivet der, utrolig mye fine
fugler. Marius som er litt natur interessert fikk en
godt innblikk i fuglelivet i regnskogen.
Gjestene tok fergen tilbake til
Tobago, der var de til sammen i over 2 måneder.
Vi er nå alene igjen og klargjør
båten før vi skal fly hjem til Norge, der skal vi være i
4 uker. Det ble en del papir arbeid med
emigrasjonsmyndigheter og tollvesen, men det begynner å
bli en vane. Vi tok flyet fra Tobago og til Amsterdam
den 3. mai.
Det var kjempekoselig å komme
hjem. Vi bodde hos Bianca og Sergei og det gikk veldig
bra. Koste oss med de små barnebarna, men tiden gikk alt
for fort. Nå fikk vi også feire Rolf sin 50 årsdag med
hele familien.
Tilbake i båten fløy vi 29 mai.
Vasker rydder og stuer om for å
lage plass til nye gjester som kommer 29. juni. Rolf
jobber dagen lang med et butikk data system for Buddy
kjeden og ser frem til ferie med familien.
Kari og Ståle med barna Eigir,
Torkel og Anna mønstrer på. Kari er lillesøster til
Rolf.
Etter et par dager med
avklimatisering kaster vi loss for å dra til øyen
Chachacare som ligger tett opp til Venezuela. På denne
spennende øyen lå vi 2 dager for anker og storkoste oss
med bading, fugletitting, ekspedisjonstur på land med
påfølgende innsektbit. Ståle ble som vanlig hardest
angrepet.
På tilbake turen hadde vi selskap
av en flokk delfiner som klødde seg på baugen mens vi
dro av gårde i 6-7 knop. Delfiner er noen utrolig
fascinerende dyr og noen av dem var de store Botlenose
delfinene som er de samme som tv helten Flipper.
|
